Numedalstevnet 2013 er føyd inn i historiebøkene.
- En super gjeng! 🙂
Dette var 7 året, på rad, at vi treffes i Numedal for kappskyting på 500m. Dette har blitt en tradisjon, og vi synes rammen rundt det hele er helt perfekt; campen på Norefjord Camping, og skytebanen oppe hos Eli, gjør at det hele blir relativt kompakt og kjempesosialt.
Jeg vil med en gang få benytte anledningen til å takke Eli Enertvedt og familien for gjestfriheten og hjelpen til å avvikle stevne, på vegne av klubben og skytterene. Det er helt supert!
Arrangementsgjengen reiste opp på torsdag ettermiddag for å være klare for innsats på banen på fredag, slik at stativer og benker skulle bli klart. Nå hadde jo Eli’s sønn ryddet vekk snøen, og heist på plass benkene for oss, så der sparte vi fort noen rygger. Vi hadde ambisjoner om å være tidlig ferdig slik at testskyting kunne starte, men pga en ombygging av skivestativet, og det faktum at vi ikke helt visste hvordan vi skulle få dette til, gjorde at tiden gikk. Vi hadde sett for oss at vi skulle prøve å få det til slik at hver skytter skulle ha hver sin gong, rett over, eller rett under skiva si, til benyttelse under serien for å sjekke treffpunkt i vinden. Vi hadde sett oss blinde på det at vi måtte bygge et nytt stativ bak skivene, som ville gjøre det mulig å henge gongene over skivene, litt lengre bak. Dette ville bli mye jobb, og et vanvittig byggverk. Men så kom Erik Lund med en genial løsning; «hvorfor ikke henge gongene rett under, og sette på en «sprutfanger» rett over, slik at skiva ikke ble skadet?» sa han. Så enkelt kunne det gjøres, og vi alle måtte le litt med tanke på hvordan det kan løses med en annen innfallsvinkel når man har gått seg fast i egne tanker. Dette ble et jomfruelig prosjekt, som gjorde at det kun trengtes moderate ombygginger av skivestativet, og det ble spennende å se om det holdt. Det gjorde det! Og med ytterligere tilpasninger av denne løsningen så er vi i mål med en lenge påtenkt drøm; å ha egen gong, som «sighter», som kan brukes aktivt under serien uten å flytte på hele oppsettet sitt. Vi har i ettertid fått mange tilbakemeldinger på at dette ble flotte greier. Vi kom vel ikke i gang med testskytingen før ved 14-tiden, på fredag, men jeg tror de fleste som hadde kommet fikk skutt seg inn sånn nogenlunde. Og vi fikk testet skivestetivet og gongene litt. Kvelden kom og det tyknet til med skyttere på campen utover kvelden, og praten gikk livlig. Vi skottet litt på værvarslingene for lørdagen og de så IKKE lovene ut.
Lørdag morgen………sola skinte, og…….det begynte å blåse som et lite helv…..!! DETTE kom til å bli utfordrende, var vi skjønt enige om. Vi satte opp skiver for innskyting og før vi var fremme igjen på standplass så flagra skivene pokker-i-vold i vindkastene. Frustrasjonen og en smule panikk begynte å melde seg hos undertegnede. Dette så rett og slett umulig ut der og da, helt til et klokt hode kom på ideen om å kle hele skivestativet på baksiden med plast, slik at det ble et vindfang. Vi fant en rull med pakkeplast for høyballer, som vi tillot oss å låne noen meter av, og etter litt strabasiøs jobbing i vinden, så fikk vi da opp plasten. Det holdt bra, selv om det knaket i stativet i vindkastene. Det ble målt 14-15m/s i vindkastene borte på standplass! Dette gjorde selvsagt at vi, igjen, var en smule på etterskudd tidsmessing, men kl 11 kunne vi starte. Skytterne så jo selv hva arrangøren hadde å stri med, og det var ingen sure fjes å se, og jeg tror alle hadde forståelse for problemene. Men de ble heldigvis løst! Skytingen på lørdag var mildt sagt utfordrende!! Jeg har aldri skutt 500m under liknende forhold. Vinden blåste med fryktelige kast, og forandret retning på et brøkdels sekund. Det var ikke mange som hadde alle sine 10 skudd på skiva i sine to serier denne dagen. Men noen ringrever utpekte seg. Lunchen ble utsatt og jeg var en stund i tvil om vi kom igjennom de planlagte to seriene på lørdag, men det gikk fint. Lunchen var kanskje ikke glovarm når alle fikk sin mat, men det håper jeg at vi kan få tilgivelse for, når værgudene hadde bestemt seg for å sette oss på en prøve? Kvelden kom og det ble luftet nye teorier og fortalt nye skrøner på campen.
Søndag morgen kom og det var blikk stille ute, og sole skinte igjen. Når vi kom opp på banen så begynte det å trekke litt, og vi visste at det skulle blåse denne dagen også. Men det var ikke spådd SÅ ille som på lørdag, heldigvis. Innen seriene begynte så var vinden der, men nå var den snillere, selv om den til tider var utfordrende nok på denne dagen også. Men slik vind må vi regne med i gamle Norge! Skytingen og avviklingen gikk etter planen, og det så ut som alle koste seg. Så ble det lunch hos Eli igjen, med påfølgende premieutdeling ute forran huset.
Jeg vil få gratulere alle sammen, men først og fremst Frode Knutsen(NBSK) som vant benke-klassen, og Stein Johannessen som vant to-fot klassen! Virkelig imponerende skyting i vindkastene!! Vil også få gratulere vår klubbkamerat, og stevne-general, John Flatby(HOBK) for minste gruppe (91mm). Det var jaggu bra under de rådende forhold! Han fikk også et napp i vår vandrepokal, som Arvid Skoland har donert til klubben, for beste gruppe skutt av HOBK’s medlemmer. Denne pokalen vil gå til beste gruppe/beste skive fremover, og det må 3 napp til, for å få den til odel og eie.
Det ble premiert helt ned til 9 plass i hver klasse, og etter premieutdelingen så ble det loddet ut masse gavepremier fra våre sponsorer. Disse ble loddet ut på deltakernr blant de som hadde fullført stevnet. Jeg kan nevne at hovedpremien var fritt valg av stokk, levert av GRS. Se på lista over våre sponsorer så ser dere hvem som støtter opp om sporten og gir bidrag til at vi kan drive med dette!! Takker ALLE sponsorer, og ALLE skyttere som bidrar til at dette er vinterens morsomste stevne! Dere er en herlig gjeng! J
Hilsen Arild Støen, og styret i HOBK.
