EM Finland 2018
Etter en del tanker rundt det å dra til Finland på EM bestemte jeg meg til slutt for å dra. Det var en del detaljer som måtte på plass i god tid. Jeg måtte finne ut hvilken reiserute som passet best. Nidaros skytterne ønsket meg velkommen og kjøre med dem, men det ble litt av en omvei. For en herlig inkluderende gjeng forresten. Jeg hadde aldri begynt med dette, hadde det ikke vært for hjelp og støtte fra dem. Vel, jeg endte med og kjøre til Stockholm og tok ferge over til Finland derfra og kjørte så nordover til Lohteå. Strøkne veier og 1000 fotobokser senere fant jeg frem til huset jeg skulle dele med et par av de andre på teamet.
Vel fremme ble det delt ut de forhåndsbestilte klærne og håndlærne med navn og Norsk flagg på. På dette ”landslaget” er ikke noe sponset, så alt må betales av egen lomme.
Nidaros har et eget telt med logo hvor jeg som ”Norsk” deltager er velkommen (hver gang). Den gjengen har stålkontroll, med transport av telt benker og stoler til alle. De samkjører innkjøp og samarbeider på tvers.
Finland er et spesielt land. Noen steder snakker de ikke et ord svensk og andre steder kan de ikke finsk?! Været var som hjemme, tørt og varmt. I tillegg skulle vi få noen dager med kraftig vind (nok til at vindflagg og skivestativ blåste overende).
Etter et par dager med trening føltes alt veldig bra. Når konkurransen endelig begynte var det full fokus. Etter hver skyting skulle det ruleres på benker. Alt utstyr måtte flyttes. Fronrest og baksekk sammen med rifle og annet småtteri som ammo og håndklær mv. måtte stables og bæres unna og forberedes til neste benk og skyting. Så var det å kjappe seg tilbake til teltet for og pusse børse og begynne lade til neste omgang. Etter et par skytinger fikk jeg beskjed at jeg hadde startet veldig bra. Jeg var beste nordman og lå på 11.e plass akkurat da. Den gleden varte like lenge som en lønning.
Det skjedde noe etter dette. Etter en del klapp på skulderen og noen som sto bak og kikket, begynte jeg å slurve og fikk litt nerver. Jeg tror jeg endte med å gjøre alle nybegynner feil som er mulig.
En serie ble ødelagt av at jeg glemte å spenne fast alt på frontresten. Frontstoppen lå løs og skramlet mot løpet.
I min iver for å rekke og skyte i samme vind, dro jeg ned bolten så hardt at skuddet gikk av. Heldigvis landet det på tavla, men gruppa ble veldig stor.
Sånn fortsatte det den dagen…
Ting bedret seg heldigvis etter hvert, men vinden og varmen ble meget krevende (for alle) På det verste blåste skivestativet på 200 meteren over ende og vindflaggene lå strødd.
Reisen var en stor opplevelse med intens aktivitet på banen fra tidlig morgen til sein ettermiddag med lading skyting i en hel uke.
Meget hyggelig sosialt både på og av banen, det en hadde tid og overskudd til.
Jeg fikk etter hvert bedre kontroll på rutinene og ideer til forbedringer jeg kan gjøre til neste stevne. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg har anledning til å bli med på konkurranse.
Til neste år er det store som skjer WBC XV Calgary (VM i Canada). Det hadde vært en opplevelse for livet, men det ser ikke ut til at jeg kommer til å ha råd til å bli med på det eventyret dessverre.
Et lite reisebrev fra EM Finland 2018
John Ramsøe
Fra Norge deltok:
Frode Knutsen
Krister Bertilsson
Geir Grøtan
Ole Hilde
Fredrik Nor
John Ramsøe
Pål Otto Sørensen
Christian Lauvrud
Kåre Inge Viken
